I går hadde vi sammenkomst med trivelige fuglehundvenner og da ble det selvfølgelig snakk om vinterens prøver. Vi har ikke de store ambisjonene for vinteren. Kult om vi får stilt Sam i unghundklasse og drømmen for enhver finnmarkshund er kvalifisering til Arctic cup, men vi har lave skuldre og små forventninger til vinteren og hvor mye vi kan få trent hundene. Det er en gang slik at det å trene en fuglehund for jaktprøver krever sitt. Den skal være i form og den skal være i fugl. Dog ser det ut til at vinteren og snøen har fått fram noen av fuglene vi ikke så noe til i høst. Vi får se hva vi kan få til. Men etter å ha vært i fullstendig prøvemodus høsten 2011-vinteren 2012 og høsten 2012 er det vel på tide med en pause.
I går var det tungt føre og jeg merket det særdeles godt på Embla som har hatt lite trening siden høstprøvene. Ikke har hun vært i marka og hun har vært med på en kondisjonstrening som ikke var spessielt vellykket.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar