Hva kan man forvente av unghunden?

Redaktøren har allerede meldt at neste nummer av bladet fuglehunden skal dreie seg om unghunder og jaktprøver. Sam er 10 måneder og vi hadde en fin økt i dag. Tankene gikk tilbake til en annen unghund som nå er voksen. Ambisjonene for Leia var store. Noen ambisjoner satte jobben en effektiv stopper for. Jeg var så klønete at jeg sa fra meg en ferieuke og dermed røk Leias jaktprøvedebut i Tromsø under NNM for VK-hunder samme høst, i ettertid like greit, hun var ikke i nærheten av å være klar til å stille på noen prøve i det hele tatt. Ikke var hun i ro og ikke hadde hun hatt selvstendig stand på høsten. Senere kansellerte jeg påmeldingen til Børselv da hun var 11 måneder. Hun var ikke klar til å stille der heller. Hennes første start ble på Sennalandet og da gikk hun for 1. UK to dager til ende, og siste dagen ble innsatsen kronet med hell. Riktignok var det Jon som førte henne, men vi hadde vel en erkjennelse av at det var en person som med rimelig stor sikkerhet kunne stoppe henne og det var en mann.

Da jeg full av drømmer og ambisjoner satte opp høstens terminliste vinteren før, valpen var da 5-6 måneder, var det minst tre starter jeg hadde planlagt for henne som det aldri ble noe av fordi hun rett og slett ikke var klar. Hva ligger det i at hunden er klar? Jeg ønsket ikke å stille en hund som ikke viste selvstendig søk. Jeg ønsket ikke å stille en hund som jeg visste ville lage problemer for makker enten ved å henge på makker eller med stor sikkerhet ødelegge et evt. fuglearbeid grunnet for dårlig dressur. Jeg ønsket ikke å stille en hund for at den eller jeg skulle få sosialisering inn i jaktprøvemiljøet Jeg ønsket ikke å stille en hund jeg ikke trodde ville finne fugl i konkurranse med makker. Jeg ønsket ikke å stille en hund jeg trodde ville få en dårlig opplevelse. Jeg ønsket ikke å stille en hund som jeg ikke vurderte premieringsverdig. Jeg ønsket å stille en hund som på en god dag var god før førstepremie.

Det store hundemessige spørsmålet denne vinteren er om Sam er klar for å stille på vinterens jaktprøver. Det virker som et kappløp mot kalenderen. Vil han våkne i tid for prøvene? Vil han være i ro til prøvene og vil tiden strekke til for å stille ham på prøve. Det er egentlig bare en måte å finne svar på dette på. Det er å tilbringe tid i fjellet. Oppdretter til Leia har uttrykket "å gå hundene god". Det er bare en måte å finne fugl på og det er å gå etter fugl. Det er bare en måte å våkne på og det er å få fuglekontakt. Er det slik at hvert fuglearbeid legger seg på harddisken til hunden? I tilfelle er fugl en positiv greie. Så må hunden få kondisjon og intensitet. Det er bare en måte å gjøre det på også. Vi får se om tiden vil strekke til.

Er det så viktig å få stilt på prøver som unghund? Det er få hunder det er så gøy å trene som unghunden. Det er en enorm følelse av mestring med første stand. Første ro i oppflukt. Første kanonreisen. Mange får dårligere reis etter hvert, ofte et resultat av dårlig kommunikasjon mellom dressør og hund. Så har vi disse høystatusløpene for unghund. Artig å delta på helt klart. Artig å vinne også. Noen ganger har man tur. En god hund er fortsatt en god hund om den har marginene på sin side eller ikke den aktuelle dagen.

Så tilbake til overskriften - hva kan man forvente av unghunden? Tja, hadde jeg visst svaret hadde jeg livnært meg som fuglehundguru. Jeg har i løpet av litt over de siste to årene opplevd ikke mindre enn tre unghunder på meget nært hold. Den viktigste konklusjonen er at ingen av dem er lik. Ingen tåler egentlig sammenligningen med de andre. Her må det til indidviduell trening. Utfordringen er å legge til rette trening på det nivået den enkelte er til enhver tid. Jeg mener bestemt det er enklest når du bare har den ene hunden å tenke på. Hunden blir uansett ikke bedre enn du lar den få mulighet til.