Hvordan når man til topps?

Trening med fuglehund var for meg stort sett en helgeaktivitet. Ja visst, jeg likte å snørekjøre, gå tur og trene dressur i ukedagene, men trening i fugl det var forbeholdt helgene. Så møtte jeg Alfa, da forsto jeg at ville man nå til topps da var det ikke lenger en helgeaktivitet. I høst var det i stor grad en ukeaktivitet som gjør at man må ofre en del andre ting. Man må rett og slett bestemme seg for hva man vil - ville Anders Landin ha sagt.

Leia og jeg har hatt noen oppgjør den senere tid - oppgjør som jeg helt objektivt har gått seirende ut av. "Kadaverdisiplin?" Fikk jeg spørsmål om for noen uker siden etter at Leia ble korrigert da hun hoppet på en vi snakket med. Tja, kan du kanskje si, korreksjonen står nok i stil til forbrytelsen. Det å hoppe på mennesker uten invitasjon er en absolutt fy ting. Både fordi andre ikke liker det, jeg liker det definitivt ikke og klærne kan bli skitne, evt ødelagt i alle fall i disse dunjakketider.

Vi har sett og analysert videoen fra duetreningen i Nordreisa. I ettertid kan jeg fort si at denne videoen burde vært sett for lenge siden - det var ren feighet som gjord at det tok så lang tid før jeg så den. Videoen viser helt klart at kontakten mellom fører og hund var mer mangelfull enn jeg trodde. Kanskje hadde jeg tidligere forstått graden av problem. Kanskje hadde jeg vært mindre skuffet da det ikke gikk vår vei i høst. I ettertid er det i alle fall forståelig at det gikk som det gikk. Jeg har alltid trodd at Leia lærte mest fra hun kom til meg og til hun ble seks måneder, men nå lurer jeg på om hun har lært mest fra i sommer og fram til nå.

Hun sitter som en prinsesse i hagen. Jeg tørket støvet av et gammelt nummer av fuglehunden. Et intervju med Bertil Nyheim fra da han vant NM vinter. Det sto noe slikt som at de som lykkes har en plan. Vi har nok ikke en perfekt plan. Leia er en hund jeg lærer av, men det betyr ikke at vi ikke har ambisjoner.