En av mine kolleger sørfra sa her om dagen at hun aldri har hørt så mange diskusjoner om hundefor som etter at hun til Finnmark. I alle fall hadde hun aldri vært med på at man kunne kjøre mangfoldige mil for å få tak i akkurat det rette foret, heller ikke at man skilte på tørrfor og våtfor.
Joda, jeg fyller min rolle som den gærne hundedama på jobb. Jeg fyller den til fulle. Det handler litt om at det å ha en hund kan tidvis være eksentrisk nok, det å ha to er litt too much og det å ha tre - det er en form for galskap.
Det hender at det varierer litt hva jeg svarer. Det er tross alt hans, min og vår hund. Det som er litt synd med å ha tre hunder er at vi ikke føler vi har kapasitet til bare å ta en hund fra en spennende parring. Det håper jeg at vi får på sikt.
I dag ble det litt trening med rypevinge i hagen. Leia har suveren lydighet i hagen nå. Det har hun ikke hatt på lang tid. Jeg er utrolig stolt over jenta mi og gleder meg til å prøve henne i fugl igjen.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar