Alt for VFFK

Forrige uke var det årsmøte i lokalavdelingen av vår fuglehundklubb Vest finnmark fuglehundklubb VFFK. Jeg burde ant ugler i mosen da oppdretter ringer. Om jeg kunne tenke meg et verv - denne gangen som leder i aktivitetsavdelingen i Hammerfest og med det stille meg til disposisjon til et styreverv i samme fuglehundklubb. Jeg husker ikke helt hvilke tanker som gikk gjennom hodet mitt, men jeg fikk vel sagt "nei" på et vis. Det endte med at jeg skulle tenke over det. Etter en del telefonering og noen runder ble det til at vi ble enig om at vi kunne dele på vervet, men styreverv fikk de finne noen andre til. Årsmøte kom og det endte med at vi sa ja til begge deler, så får årsmøte i Vest finnmark fuglehundklubb bestemme.

På årsmøtet stilte jeg spørsmålet om det var slik å forstå at ingen ønsket å stille til et evt. styre. Stillheten var total. Vi har alle hundre grunner til å si nei. Det er hunden som skal prioriteres, det er familie, det er jobb og dersom det skulle være noe tid igjen så er det ikke sikkert at et styreverv kommer langt fram i rekken, det kommer heller lengere bak. For min egen del bak de jeg allerede hadde sagt ja til.

Jeg leste en avisartikkel hvor det vises til at vi bruker minst en time til dugnad i uka. Det stemmer sikkert.

Det var det sosiale aspektet ved fuglehundlivet som tiltrakk meg, og på tross av det har jeg og Leia kavet oss frem alene i helgen. Det vil si jeg sto for kavingen og Leia løp. Det er en aktivitet med stor sjanse for sosialisering, og samtidig er det en hobby for individualister - for jegeren og hans hund.

Vi skal på møte i aktivitetsavdelingen i dag. Vi skal legge planen for aktivitetene fremover. Jeg ønsker at vi skal få med flere folk. Det er en fantastisk hobby, tross alt er jeg fornøyd med at jeg har sagt ja under mildt press. Det er et priviligeum å få bruke en del av tiden sin på fuglehund, så alt for meget tid vil vennene mine uten hund si - men de er snart i mindretall.