Vi snakket om det på sofaen i ettermiddag. Det er vanskelig å lykkes med sin første hund, definisjonen av å lykkes er da å oppnå den komplette hund. Den som har et godt søk og som er komplett rolig i oppflukt og skudd og som apporterer rypen korrekt.
I dag var vi på hundesosialisering. Det er andre ildsjeler som er ansvarlige for den, men med sykdom og andre ting så stiller vi opp. Det var artig. Ikke minst var det moro at en av mine venner og førstegangseiere var der med sin valp for første gang og fikk nyttige innspill - ikke minst tror jeg følelsen kom av at det går an, under det sjarmerende ytre er det en hund. De sjarmerte med å avslutte med "hi five". Noen ganger er det herlig å være hundeeier.
Leia.... hun viste at hun kan sine momenter, men at hun fort kan skli ut. Hun viste bedre og bedre kontakt ettersom jeg krevde. Det er planen å fortsette å kreve.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar