I går var det høstavslutning i lokalavdelingen av vår fuglehundklubb. En trivelig affære. Det ble litt lyg og skryt som seg hør og bør. Man fikk snakket om hundene til andre interesserte, men ikke minst det var ansikter der man ikke ser så ofte. Det var en utrolig trivelig kveld. Vi dro kanskje litt for tidlig, tar selvkritikk på det.
En av de tingene som var morsomt med gårsdagens sammensetning var at det var 6 raser "representert" Breton, Engelsk Setter, Gordon Setter, Italiensk Spinone, Pointer og Vorsteh. Jeg har alltid vært interessert i de valgene folk gjør, det gjelder også hund. Hva tenkte man når man skaffet seg første hund? Hvorfor valgte man rasen? Hva ønsker man å få ut av hunden?
Det avles mye bra, noe som betyr at mange sitter med bra hunder rundt omkring. Denne erkjennelsen fant man også langs bordet i går kveld, det er som regel førers feil når ting går galt. Hunden har talentet, vi skal videreforedle det.
Selv fikk jeg litt trøst fra en erfaren sjel. Det ordner seg med Leia. Hun kommer til å forstå. Lille tøffe Lei.
Leia og jeg satser på en ny dressurøkt gjerne med frossen rype. Litt irriterende at det er så grått at det nesten er litt skjømt i 12-tiden i dag. Neste helg satser vi på å få oss en tur på fjellet, men nå er det for lite sne og vi ønsker gode forhold.
Videre har vi begynt å fundere på fysisk fostring. Vi må være i form til vintersesongen. Det gjelder særlig meg, Cali og Leia. Det er nok ikke en dag for sent å begynne å tenke på det. Februar/Mars er rundt hjørnet før man aner det.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar