Jeg møtte opp på jobb i dag, men kunne dra hjem da det var dobbelbooking av personell. Da begynte jeg umiddelbart og tenke på om jeg skulle avbryte planen å ta med meg Leia i langline på leting etter fugl. Det ble mye for og i mot, men med antatt skjær fugl grunnet værforholdene valgte jeg å ikke dra. Det ble hjemmetrening i stedet.
Leia digger og trene med frossen rype, men det er ikke i nærheten av provokasjonen som ordentlig fugl er.
Men jeg lærte veldig mye av gårsdagens trening på frossen fugl, fordi jeg ser når jeg ser det objektivt, at forskjellen på det og når jeg trener i felt er at jeg er mer på henne. Jeg har regien når vi trener i hagen og usikkerhetsmomentene er fjernet. I felt har jeg puls, det skjer masse, og jeg har mye mindre kontroll.
Det tar litt opp tråden fra forrige post. Det er vanskelig å få det til alene. I alle fall om du har null erfaring fra praktisk jakt slik som jeg har. Jeg hadde aldri sett en rype i friluft før jeg fikk fuglehund. Jeg har aldri jaget med fuglehund før jeg selv fikk hund.
Jeg kjente at lysten etter å springe på fjellet satt i kroppen hele dagen. Men sist jeg avvek fra opprinnelig plan ble det ettergang. Så denne gangen fikk den reflekterte beslutningen stå. Improvisasjonen sparer vi til senere.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar