I dag er det på dagen ett år siden jeg hentet Leia. Det var en søt liten valp som skiftet hjem. Jeg husker den litt forsiktige hunden som ble bilsyk og spydde på veien hjem fra Skaidi til Hammerfest. Den første natten ble tilbrakt på en stor pute sammen med Leia. Den andre lå hun i buret sitt og jeg lå utenfor. Det var stor stas med prinsessehunden. Jeg husker hunden som sto og så ned trappen når jeg gikk ned uten henne. Hunden som til hun var et halvt år aldri forsøkte å gå ned trappen fra 2. etasje til 1. selv.
Det har vært mange milepæler med Leia. Hun var en fangvalp og jeg kunne kose med henne i timesvis. Vi var et team. Vi er et team.
Jeg husker også den dagen jeg mente hun haltet og jeg dro henne med på skitur for om mulig å fremprovosere haltingen - i ettertid har jeg lurt på om det var galskap - men hun har til dags dato ikke haltet i ettertid.
Det var så lite som var overlatt til tilfeldighetene med Leia. Jeg tror nok jeg vil være mer avslappet neste gang jeg har en valp mellom fingrene. Jeg tror en ny valp kan slippe å få klørne klippet annenhver dag. Det har vært utrolig lærerikt og det har vært en reise.
En stopp i denne reisen var Leia 1. uk da hun var ett år. Riktignok hadde jeg ambisjoner om å stille henne før, men hun var ikke våknet og jeg meldte henne av. Det var en av de vanskeligste beslutningene denne høsten. Leia tok premien med stoisk ro, jeg gjorde det ikke, sjelden har det vel vært jobbet like mye for en 1. uk. Da vi vaset rundt på Hatter i mars var det der ambisjonen lå.
Jeg tror 2012 blir Leias mest spennende år noen sinne. Det er store konkurranser. Det er et kritisk år i utviklingen fra unghund til voksen. Det jeg er mest spent på er om hun vil være i ro i oppflukt. Leia er en hund som går. Hun har en god psyke. Med slike hunder er eieren den største begrensningen, men jeg skal forsøke å ikke begrense henne i annet enn oppflukt.
Jeg er veldig usikker på hvordan ting hadde gått uten gode støttespillere rundt meg. Leia ville så absolutt kunne utviklet seg til et umulig prosjekt om jeg skulle drevet på alene.
2012 vil vise. Det skal ikke stå på eieren.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar