Er hunden tøff eller gjør vi den tøff?

En ting det diskuteres mye rundt matbordet i flokken vår er ikke veldig overraskende hund. Det er mange aspekter av hundeholdet som dekkes, og det er sjelden at man blir lei av å diskutere hund, selv om jeg innrømmer at det har skjedd en gang at jeg tenkte at akkurat da trengte jeg ikke å diskutere hund.

Akkurat nå har vi brukt mye tid på å diskutere hva som skal til for helt ferske og lykkes. Det er ikke lett å svare på og derfor har vi diskutert det over flere dager. Jeg synes jeg ser tendensen i at det er ofte ferske som får tøffe hunder. Det er da jeg spør meg: Er hunden tøff eller gjør vi den tøff - fordi vi ikke er helt på hugget som ferske fordi vi ikke vet hva vi skal gjøre - vi gjør den tøff fordi vi ofte blir litt i etterkant og lar hunden være litt sjef, og litt mer sjef, og når den er helt sjef vet vi ikke hva vi skal gjøre. Jeg husker så godt den første hunden jeg ble ordentlig kjent med - Steffi. Jeg er usikker, men jeg er tror at jeg gråt av fortvilelse fordi jeg ikke skjønte hva som var galt og ikke helt visste hvem jeg skulle spørre. Jeg husker veldig godt da jeg ble rasende på henne og truet henne med veterinæren fordi hun hele tiden bet etter vottene mine. Jeg tror mange av oss ferske har vært der jeg var med Steffi. Leia var aldri sånn, men en råtass i fugl.

Alfa sa det godt i morges "når hunden får gjøre som den vil tillater vi den å pisse på lederskapet".

Jeg og Cali var ute i dag. Hun fant seg et hull hun ville utforske, og hørte ikke på meg da jeg kalte henne inn. Det gjorde hun ikke en gang til - hun fikk ikke pisse på lederskapet for å si det slik. Cali er ganske nær drømmehunden min.