I dag har Leia og jeg bodd sammen 51 dager. Leia har ikke vært på kennel, men hun har vært litt hos venner og en hel del sammen med Alfa. Jeg ser at det hadde vært litt mer komplisert uten Alfa med tanke jobben min.
I går sprang Leia inn på forbudt område. Det vil si Leia sprang på kortsiden av huset - der hun ikke har lov å springe. Hun kan være på den nedre kortsiden. Man bryter ikke reglene uten at det har konsekvens så jeg hentet henne og bar henne tilbake. Da jeg la henne ned hoppet hun opp og lekte videre med Embla. Det var etter dette at jeg kjente at erkjennelsen begynte å sige inn. Erkjennelsen av at Leia akkurat nå ikke var den hunden jeg ønsket meg. For en ting er hva som var målet med Leia, men jeg ønsket meg en hund jeg kunne kose med og som jeg kunne ha fantastiske fuglearbeid. I stedet føles det som jeg har fått en blåkopi av meg selv.
En selvstendig hund, litt forsiktig når det kommer til ukjente ting, men som når hun bestemmer seg for noe driter i de andre konsekvensene, men med en god evne til analyse. Jeg tror på mange måter Leia er meg. Som eier så hund.
Det er ingen tvil om at Leia vil oppvarte med fantastiske fuglearbeid. En slik hund får man kanskje en gang i livet. Jeg er klar over at Leia kan være den ene, den beste, stjernen. Samtidig så er det erkjennelsen av at hun akkurat nå ikke er den hunden jeg drømte om. Akkurat nå er hun ikke den kosehunden jeg ville ha.
Det frustrerende med Leia er at hun vet hva som gjelder i øyeblikket, men så glemmer hun det.
Jeg har tro på at Leia kan bli drømmehunden.
Hva er det som gjør at jeg er så ærlig om hva Leia gjør og ikke gjør? Jeg innrømmer at tanken på at hun en gang kanskje kan få et kull eller to ikke er utenkelig. I så tilfelle vil jeg at evt. valpekjøpere skal vite hva de går til. Mye av problemene jeg har hatt med Leia er skapt av dynamikken mellom Leia og meg, men at Leia har et fantastisk potensiale som hun godt kan spre til nye valper det er jeg ikke i tvil om. Jeg er sikker på at Leia har mye godt genetisk å tilføre rasen. At hun er en god ambassadør for rasen og et tilskudd. Det er jeg ikke i tvil om.
Ute snør og hagler det, men vi håper på fugl i morgen. Vi vil det både jeg og Leia.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar