Dagens gladnyhet er at dressuren sitter igjen så vi har allerede lagt frem klærne til i morgen. Leia og jeg tenker å forsøke oss i fugl på nytt, denne gangen med langline. Alfa lurte på om jeg ville at han skulle være med. Han må være hjemme, jeg vil så gjerne lykkes selv. Få det til selv, så får vi se hva det blir til. Vi håper på bra vær. Forhåpentligvis får vi en liten tur til Cali også.
Alle har vi verdens fineste hunder akkurat som alle foreldre har verdens herligste barn, slik skal det være, flokktilhørigheten skal være stor. Derfor er det så viktig med objektive parametre som utstilling og jaktprøver.
Leia forsøkte å stikke av fra Alfa i går, men det tror jeg hun angret på. Det er tøffheten hennes som er hennes signatur. Den som kan gjøre oss til et fantastisk team bare jeg blir hennes nummer en. De dagene Leia ikke er verdens herligste hund så er det fordi at de dagene sitter jeg med usikkerheten - vil jeg få det til? At noen andre skal få til Leia er ikke bra nok, jeg vil gjøre det selv.
Vi ser fram til i morgen Leia og jeg. Skal man hevde seg i høystatusløpene får vi vel begynne å trene.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar