Litt opptatt av hund

I går ble det snakk om en spennende konferanse for unge kolleger i Krakow. Da jeg hørte datoene var min umiddelbare respons "Det høres utrolig interresant ut, men det kræsjer med en av de store jaktprøvene (les Artic cup). Her utelukker jeg en veldig kul mulighet til å treffe nye kolleger fordi jeg skal på jaktprøve.

I dag diskuterte jeg og en venninne biologiske klokker hvorpå jeg kunne meddele at formeringsspørsmålet er totalt uinteressant så lenge jeg trener Leia for norsk derby (som må kunne betegnes som et slags NM for unghunder). Da jeg etterpå ymtet frampå at en lenge planlagt hyttetur kanskje må vike for sosialt samvær med hundeklubben... Jeg er heldig om jeg har noen venner uten hund igjen når året er omme.

Det store spørsmålet som en kollega stilte meg da Leia var liten valp "Hva vil du med Leia?" er mer gyldig enn noen gang. Jeg kjenner at jeg har aldri vært mer usikker. Jeg vet at jeg vil ha en lykkelig hund. En lykkelig hund er en hund som stoler på deg og som du også stoler på.

I dag gjorde jeg noe jeg egentlig misliker at andre gjør. Jeg gikk fot med Leia løs i nabolaget. Vi skulle hente bilen hos noen venner. Det gikk forbausende bra så lenge hun ikke så fugl i luften. Det skulle ikke mer til enn en kråke før hun seg litt for mye på.

Leia har aldri vært så opptatt av flokken sin på et halvt år som hun er nå. Hun tilpasser seg og er lydhør. Det skal bli spennende å få prøvd henne i fjellet til uka, men vi skal trene enda litt mer i rypetomme terreng. Det blir spennende.