The force strong in little Princess Leia is

Leia stilte til start i sin første jaktprøve 08.10.11. Forutsetningen har man kunnet lese i bloggen, men jeg resymerer. Da hun stilte til start visste jeg følgende Leia kunne på en god dag gå for 1. premie i unghundklassen fordi hun har god fart og kan komme seg ut i gode søk som tidvis kan bli litt for store for min smak. Hun kan ta stand, hun kan reise djervt og hun kan stoppe i fugl. Det er det som kreves. Jeg visste også at Leia går seg bedre og bedre i løpet av dagen, så jeg var litt bekymret for om hun ville gå godt nok på morgenen til å bli lagt merke til. Jeg trodde jo i min optimisme at vi skulle være kommet mye lengere mye før, men der tok jeg feil. Jeg hadde derfor bestilt både ferier og kurs og har vært mye borte siste tiden. Det er derfor alfa som har vært hjemme og som har jaktet med henne så det ble han som stilte.

08.10 kom og vi var oppe ganske tidlig. Leia fikk frokost og spiste rimelig bra. Vi var på oppmøte i relativ tid og vi satte etterhvert kursen mot Geitvann. Der hadde vi vært en uke tidligere og funnet bra med fugl. Leia får første slipp og det mot en fantastisk pointer som heter Gullelvdalens Troy med en flink og ung altafører. Det var en glede og se ham i fjellet og dersom jeg i løpet av dagen ønsket meg en annen hund så var det ham. I alle fall braste han og Leia sammen og Leia ble tydeligvis skremt for hun ville ikke gå resten av slippet. Her hadde nok jeg valgt å trekke henne, men det var ikke jeg som førte hund slik at min mening var likegyldig, men betenkt var jeg. Dessverre var det fugl i dette slippet, men Leia var ikke i nærheten av disse da hun ikke kom seg ordentlig ut i søk. Leia fikk en pause mens de andre hundene gikk og i neste slipp.

Neste slipp var hun igjen skaididalens prinsesse Leia - fin fart og godt søk. My princess. Det var nok i dette slippet hun var i nærheten av en fugl, men det ble ikke noe bedømbar situasjon. Hun gikk seg seom jeg viste opp i løpet av dagen og gikk meget godt. Denne dagen gikk hun i 120 min og modererte seg ikke nevneverdig. I lunsjen som var kort i forhold til de hun var vant til ble hun pakket ned i jervehiet sitt (jervenduk for hund) og sovnet som den prinsessen hun er etter og fått litt kjøtt.

I siste slipp blir hun borte, det går litt tid før vi begynner å lete etter henne, men til slutt leter alle etter henne. Til slutt hører en i partiet fuglen som lager farelyder, og fuglen forsvinner deretter kommer Leia ned fra samme området. Det ble den feteste sjansen på en dag hvor ingen av unghundene fikk premie. Pointeren fikk fortjent hakket bedre tallkarakterer, men Leia fikk respektable 556444 - hvor det beste man kan oppnå er 666-444.
5 i jaktlyst og fart. 6 i intensitet 4 i kontakt med fører, reviering og søk om jeg ikke husker feil. Dommeren skriver 3 setninger og utmerket går igjen i dem alle.

Været var forsåvidt skiftende skitvært, men Leia lot seg ikke merke med det.

Dagen oppsummert: Vi var så glade for at hun gikk igjen etter kollisjonen at skuffelsen over at det ikke ble stang inn ble glemt fort. Hun jaktet ingen lemen og det er jeg litt stolt over, selv om det nok er tilfeldig. Oppdretter fornøyd.

Leia fikk ligge i senga den natten og hun sov godt.

09.10.
Hun fikk på ny 1. slipp grunnet noen omrokkeringer i partiet og hun startet ut i et vanskelig område, men tilpasset fart og søk. Greit, men ingenting å bli imponert over. Hun går seg bedre og bedre og får strålende oppsummeringer, men fuglen er ikke å finne. Vi ser noen fugler lette på avstand i store flokker og vi aner at det kan bli en vanskelig dag.

Dagen er forsåvidt berget da noen kommenterer at Leia er en pen hund. Hvem blir ikke rørt når noen sier noe fint om godjenta.

Leia har gått i over 60 minuttene som kreves for å få første premie. Hun får noen flere sjanser fordi hun går for 1. premie. Og vi tenker som man tenker så mange ganger i rypetomme år "Vi trenger bare en fugl". Jeg sier til noen andre i partiet - at Leia trenger som regel to for er det bare en så støkker hun, Jeg hadde glemt at hun holdt standen på det vi tror var en ensom fugl dagen før. Alfa og jeg fleipet også om å ringe oppdretter og spørre om han ikke kunne avle viltfinnere i stedet? I det 69. minutt letter det fugl i Leias slipp. Førere og dommer springer og Leia finnes i stand og det letter en ny flokk. Leia står i ro. Ros og stjerne i boka, men for langt til at det kan kalles jaktbart.

Vi har store deler av dagen gått utenfor dekningsområde slik at da vi kom inn i dekningsområde igjen måtte jeg ringe og snakke med oppdretter. Det blir mer og mer spennende. Leia får sjansen igjen da den tidligere nevnte pointer for sjanse på fugl, men støkker. Altså har han hatt sin sjanse.

Jeg snakker med oppdretter og Leia og fører er ute av synet, jeg vet at de er nede i en skog. Vi er inne i et langt resonnement da jeg hører skudd. Jeg legger på etter og ha sagt "å fan". Jeg hører alfas plystring og jeg hører alfa rope Leia. Jeg vet i underbevisstheten at Leia var involvert i situasjonen. Noen sier til meg "Det var engelsk setteren". Den andre hunden i slippet var en gordon setter. Jeg sier "jeg vet det". Hvorpå vedkommende spør "Hvorfor kunne det ikke vært gordon setteren" Jeg svarer "fordi jeg kjenner igjen plystringen.". Jeg kommer til og da skriver dommeren. Jeg spør alfa hva som skjedde og han forteller at hun hadde stand, reiste og var urolig. I det han sier urolig går luften ut av ballongen. Jeg må vite hvor urolig. Røk premien. Når han sier jeg får vente på dommerens redegjørelse aner jeg et lite håp.

Dommeren forteller at Leia finnes i stand, fører kommer opp bak, men makker kommer også og kan potensielt ødelegge situasjonen. Fører satser derfor alt og reiser på 30 m og han sier Leia reiser og er rolig i oppflukt og skudd. Han nevner ingenting om uro. Men mer sier han ikke og sender ut neste par. Instinktivt vet jeg at det var hennes første 1. premie, men dommeren har ikke sagt de magiske ordene.

Det ble telefoner først til oppdretter så til andre som trengte oppdatering. Til oppdretter bare lo jeg. Det var ikke så mye vettugt å få ut av meg. Etter at siste slipp er ferdig oppsummerer dommeren og det eneste jeg husker er ordene "en soleklar 1. premie uk"! 80 min slipptid og tallkarakterer 556444 presis stand og villig reis.

Refleksjon: 1 år og en uke gammel har hun vist at hun har et stort talent. Hun har vist at hun kan være iskald. Etter og ha gått to dager i omgivelser som stort sett er nye for henne med relativt mange nye opplevelser holder hun koken og presenterer fugl. Hun er hund det står respekt av.

Kunne jeg gjort det samme? Slik som denne helgen ble kunne jeg ikke gjort det samme som alfa og Leia gjorde. Jeg hadde nok insistert på å trekke henne etter den smellen hun fikk i 1. slipp på lørdag fordi jeg ble veldig usikker av det og det ble hun også. Jeg er også usikker på hvordan jeg ville valgt å føre henne om det hadde vært jeg som førte henne. Jeg hadde heller aldri turt å reise henne på 30 m for å stole på at hun satt. Jeg hadde nok maksimalt kunne berget en 2. premie for henne.

Oppdretter sa på telefonen etter 1. uk - Veien blir til mens man løper - hva blir veien videre nå. Spontant tenkte jeg Veien blir til mens man reiser, men nei "veien blir til mens man finner fugl" eller kanskje "veien blir til mens man søker"

1 uk 1 år og 1 uke gammel betyr at man har billett til å delta på høystatusløp for unghunder. For Leias del betyr det Artic cup og Norsk Derby. Det betyr at det meste av ferie og avspassering det neste året kommer til å gå til å trene hund. Jeg sa i går "jeg ante ikke at en 1 uk kan generere så mye arbeid". Leia har bevist sitt talent. Nå er jobben og videreforedle dette talentet. Når en hund lykkes så ung så må det ligge et betydelig talent til grunn. Jeg valgte Leia på oppdretters anbefaling på at hun var en overskuddshund og en hund for de store oppgavene. Jeg håper å innfri som eier og fører. Jeg velger å avslutte som jeg begynte med noen ord jeg fikk fra en som gikk i veiledningsgruppa mi før "The force strong in little Princess Leia is"