Hva kompenseres det for?

Jeg traff en kollega som kjenner meg ganske godt på fredag og i løpet av samtalen som dreide seg mest om min hundebesettelse, for det er vel det rette ordet kommer det essensielle spørsmålet "Hva er det det kompenseres for?" Jeg har ofte følt at jeg ofret skalpellen for Steffi. Firedelt vakt og hund er ikke umulig, men vanskelig. Jeg valgte å ikke ha dårlig samvittighet ovenfor hunden, eller i alle fall mindre.

Men hva det er som får en person som i utgangspunktet hater å gå på ski til å legge til Skaidi helg etter helg, kjøpe seg to par ski og gå opp til flere ganger om dagen? Det var et magisk øyeblikk da jeg så Steffi gli i stand for første gang. Denne jenta som har voldt meg så mye tankearbeid, gjør det hun var ment for. Det var et øyeblikk av de store, med en høytid på linje med "Deilig er jorden" under julegudstjenesten i Øvre Bardu kapell uten å bli blasfemisk. Det er for å oppnå disse øyeblikkene det jobbes for, men hvorfor? Fuglehund har gått meg i blodet, sånn er det bare. Da må noe annet ofres, foreksempel en karriere som kirurg. Noen er mer eksentriske enn andre.