Nå er det en stund siden sist og det har for min del vært hundefrie dager som jeg etter sigende har taklet ganske bra. Har vært i Bardu og treningsmulighetene drar helt klart, imidlertid er elghund regelen og fuglehund unntaket i dalen min.
Leia begynner nå å lære at sofaen ikke er hennes med mindre vi inviterer henne opp dit. Det handler om lederskap. I går da jeg var ute la jeg merke til at dersom du sier "nei" til Leia så setter hun seg bare ned. Hun har åpenbart funnet ut at det å sitte er trygt.
Steffi har fått litt løsere tøyler, men hun ligger fortsatt mye i kurven. Steffi skal forhåpentligvis komme seg inn til Skaidi i helgen så får vi se om hun kan få noen fugler.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar