Det er to ting som virker å være essensielt i oppfostringen av den perfekte fuglehunden. Det ene er lederskapet og det andre er konsekvens. Inntil det første er på plass er det kanskje det vanskeligste, for konsekvensen virker som umulig.
Konsekvens oppnår man når man gir kommandoer man kan følge opp. Kan du ikke følge opp så ikke gi kommando. Det handler om at hunden til en hver tid skal vite hva som er lov og hva som er forbudt og at det som er lov alltid skal være lov og at det som er forbudt til en hver tid skal være forbudt. Et eksempel hvor jeg har vært for lite konsekvent er sofaen og Leia, men slaget virker nå å være vunnet. Hun har skjønt at sofaen ikke er hennes lenger med mindre jeg inviterer henne.
Men ja det hender - det hender hun får kommandoer hun ikke følger.
Det fantastiske er hvor god kontakt hun holder når vi er ute på ski. Selv i Hammerfest hvor det ikke er antydning til sko og hun nesten til enhver tid vet hvor jeg er holder hun rørende god kontakt og kommer spontant inn til meg, noe Steffi ikke var i nærheten av på hennes alder.
Slik går dagene.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar