Mistanken kom tidlig i forrige uke, beviset når vi kom til Bardu på juleferie. Leia har fått løpetid. Jeg har forundret meg over at løpetiden ikke kom og når den kom fikk Leia også en glupskhet i matfatet som jeg ikke har sett på lang tid. Hun har spist godt i høst, men nå spiser hun helt utrolig. Hun kan med fordel legge på seg slik at vi har økt rasjonene. Hun virker veldig rolig disse dagene.
Ellers begynner timeplanen for vinteren å ta form. Det ser ut som det blir mindre trening enn vi håpet på, men vi gleder oss til å få tilbake fleksibiliteten i timeplanen.
De to små fikk løpe ganske mye fritt mens vi var i Bardu i julen. Spesielt syntes Cali det var stas å løpe. Hun fant også en ravn som hun apporterte og den var større enn henne selv. Lille jenta mi. Vi drar på hytta til helga, første gang på lang tid. Det blir stas. Håper vi finner fugl.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar