Vi må tørre å snakke om dressur.

Denne uken har det blitt mindre hund enn jeg setter pris på. Veiledning i Honningsvåg stjal tid, vakt og slik gikk dagene. Men min hundegalskap er viden kjent så i Honningsvåg ble jeg spurt av en kollega om jeg kjente til bjeffehalsbåndene.

Slik begynte vi å snakke om strøm - og slik begynte vi å snakke om dressur av fuglehund og det ledet inn på dommeren fra "skal vi danse" Fløysvik som var uheldig og bli filmet. Jeg forklarte at det ikke var uvanlig at man tok i fuglehundene - ikke ideelt, men ikke uvanlig. Alternativet til ro i oppflukt er gjerne haglskudd i hund, eller ødelagte situasjoner. Her kan man bruke strøm, men bruker man strøm sier man ingenting om dresserbarheten til individet - i tillegg til at det ikke er lov. På slutten av samtalen sa min kollega "Nå skjønner jeg mer." Det var da jeg tenkte at vi må faktisk tørre å snakke om det vi driver med. Forklare hvorfor vi gjør som vi gjør.

Jeg tror at vi veldig fort kommer i forsvarsposisjon.

Forestillingene om fuglehunder er mange. Jeg husker da jeg fortalte noen på jobb at jeg skulle få engelsk setter og ble møtt med motforestillingen - de bjeffer jo sånn. Jeg har møtt få bjeffende engelsk settere.

Det finnes engelsk settere som bjeffer. Det finnes alle mulige engelsk settere. Det finnes alle mulige bretoner også. Igjen tror jeg at vi må tørre å snakke om hundene våre om vi vil ha aksept for det vi driver på med.