Denne uken ble Cali ett år. En flott hund som jeg gjelder meg vilt til å følge videre og som på mange måter kanskje er litt mer min type hund.
Cali kan være tøff når hun må. Hun vil gjerne være der det skjer og er tidvis spinnvill. Samtidig er hun litt forsiktig, liker ikke å bli tatt hardt i. Jeg føler nok at personlighetene våre matcher.
Leia og jeg har trent en del dressur. Særlig har vi øvd distraksjon i de daglige provokasjonene i stedet for å trene ren dressur. Feks kan hun slippe først ut av buret, men må sitte på et sted mens de andre slipper ut. Det er vanskelig for en setter som er så full av lek og liv.
Nå forer vi på specific uten særlig utfordringer. Foret er jo i hus:)
Ellers så planlegger vi nesten 4 hundefrie døgn sammen Alfa og jeg. Blir spennende. Er forsåvidt ikke så lenge mellom hver gang jeg har hundefrie dager;)
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar