Jeg følte den skikkelig i går - tidsklemma.
Jeg kom meg aldri fra jobb. Overtiden spiste meg opp. Samtidig er jeg så priviligert å ha en av verdens fineste jobber. Da er det fort å bli sittende selv om man burde vært andre steder. Hunder som burde luftes (men jeg visste at Alfa hadde luftet) og venner man skulle brukt tid sammen med.
Jeg kom meg aldri på den lokale quizen. Det er da jeg tenker at jeg har verdens beste venner som er glad i meg tross den tiden jeg ikke har overskudd. Så er det som et par av de sa en gang det vi skulle på vorspiel "hvilken fuglehundaktivitet skal du komme på for å slippe unna?" Det er ikke til å komme bort fra at treningen med Leia og Cali har gjort at jeg tidvis har valgt hund fremfor sosialisering og i blant hundeklubbaktiviteter. Det er viktig å ha venner som ikke driver med hund også. Det er viktig med perspektiv.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar