Det eneste jeg vet er at jeg ikke vet

Det har vært en eventyrlig forrige uke. Man blir aldri så lite starstruck når man sitter få meter fra Anders Landin. Jeg kan særlig valpefilmen hans nesten utenat og jeg kan til stadighet slå om meg med sitater fra boken hans. Jeg digger måten å trene hund på. Han innfridde så til de grader. Det slår meg at klare hundedressører ofte er veldig klare forelesere. Jeg kjente nesten litt for å sitere Nordahl Grieg i diktet om Viggo Hansteen da vi forlot skytterkollen og julemøtet til Norsk Engelsk Setter Klubb "Sent gikk de ut i natten. Rikere følte de seg."

Men eventyret sluttet ikke der. Det bar tilbake til Säffle og denne gangen var det Sam og fasanene som var i fokus. I sitt første slipp bestemte Sam seg for at dette var fugler han mestret og han fikk rikelig med fuglearbeid og rikelig med felling. En annen fuglehundmann sa en gang at fuglearbeid er som balsam for sjelen. Men der flinke fuglehunder er samlet er det ofte samlet flinke fuglehundentusiaster. Det ble pratet mye hund og delt mange tanker og jeg fikk mye å gruble på. Det eneste jeg vet nå er at jeg ikke vet. Det er mye å lære.