Hverdagshunden

Det er mest hverdager - uansett hvordan vi snur og vender på timeboka er det flest hverdager for de fleste av oss. Noen hverdager er litt mer strevsomme enn andre. Hunder skal luftes, trenes, fores, jobben skal ha sitt og slik går dagene.

Det hender at jeg har korrigert hunder mens vi har hatt besøk uten at de som har vært på besøk egentlig har skjønt hva hunden gjorde galt, men ganske sikkert har hunden skjønt hva den gjør galt. Det er dette som er så fascinerende - man ser så godt på hundene når de vet at de gjør galt, men de ønsker å prøve seg likevel. Det hender dessverre så alt for ofte at konsekvensen fra eiersiden ikke er så konsekvent som den bør være. Da jeg kom ut fra badet og fant Leia i sofaen da skjønte jeg at dette var et produkt av manglende konsekvens. Hunden må gjerne ligge i sofa 24 timer i døgnet, men da fordi vi har blitt enig om at det var greit. Leia og jeg hadde ikke en slik enighet.

Betyr det så mye hva de gjør i hverdagen? Er det ikke oppførselen på fjellet som teller? Jeg bruker vel å si at den eldset er den mest ulydige, men hun er også den vi stoler 100% på i fjellet, så har man kanskje ikke brydd seg så hardt om hverdagsdressuren når man vet det holder på fjellet, men det går ikke når man har tre andre som tidvis trenger noe dressur. Man blir rett og slett gal om man har fire hunder som går rundt og tasser etter eget forgodtbefinnende. Leia vil helst ligge i sofa, Cali vil helst ha kos, Sam vil helst leke og Embla vil gjøre som hun vil. Så inne trener vi mye passivitet. Det vil si ligg på plassen du blir tildelt inntil du får beskjed om noe annet. Slik går dagene. Det er mest hverdager. Hundene må altså kunne mer enn bare jakt.