I dag fikk jeg en hyggelig påminnelse om å sende inn resultatene til Leia til årets unghund engelsk setter. Hun kunne ha gjort det bedre, vi hadde satset på å ha et par poeng mer, men det er alltid hyggelig å bli husket.
Leia slapper av og har absolutt hvilt seg i form. Hun virker fit for fight. Hun gleder seg nok bare til å komme ut på fjellet igjen, men vi har gått litt i dvale her i gården. Det er andre ting som også skal gjøres. Leia var så heldig å være i Alta i helga som var. Vi forsøkte henne ute på et jorde da og hun trengte en påminnelse om hva avstandssittsignalet var, men så begynte ting å falle på plass. Vi gleder oss til å ta fatt igjen. Forhåpentligvis blir det noen AK-starter i 2012. Spennende!
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar