Dagens dressurøkt var den første på meget, meget lenge. Jeg tror faktisk ikke jeg har trent dressur siden jakta.
Alle hundene fikk sitt.
Embla trente apport. Hun er en sikker apportør på jakt, men vi trente noen økter mest fordi hun også skulle få litt individuell trening.
Leia trente sitt med provokasjon og var imponerende. Gledelig var at hun responderte rimelig momentant på fløyte. Dette gir håp for fremtiden. Nå ligger hun og slapper av i kurven sin. Det er viktig å samle overskudd.
Cali var også rimelig imponerende på sitten. Viktigst var at hun ble sittende etter kommando og ikke hadde lysten til å reise seg etter kommando.
Sam viste at han kunne alle kommandoer, men han viste også at han har sin egen vilje. Jeg var så tåpelig at jeg sendte ballen under gjerdet og da ble den borte, men Sam ville absolutt sette etter for å finne den. Det ble det ingenting av, men det var en nyttig provokasjon å ha en hund som ville gjøre noe annet enn det jeg ville.
Jeg har kastet et blikk på terminlisten i dag og det ser ganske oppløftende ut. Det vil si vi har noen måneder å gjøre det på. Vi får vel bare trene videre. Dressur, så fjell, så jaktprøver. Vi er i gang igjen.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar