Veien til Kongsvold - del I av mange.

Deltakelse i Norsk Derby har vært et mål fra før jeg visste hvilken valp Leia var. Når man tar valp fra et kull man forventer skal bli født i starten av oktober er det naturlig at derbydeltakelse er et mål. Hva norsk derby var visste jeg forsåvidt lite om, jeg vet ennå ikke så mye mer, men vet en hel del mer enn jeg visste. For de uinnvidde er Norsk Derby det største høystatusløpet for unghunder. Og i år er det 404 påmeldte, men langt fra alle er kvailisert og vi får se hvem som stiller til start. Norsk Derby foregår på Kongsvold og så vidt jeg har skjønt er det i Dovre Kommune. Overnatting er bestilt og vi har bestemt oss for å kjøre. Det er det som blir ferien i år. Som jeg sa til min bror i vinter - det er siste året vi satser på dette nivået. Det blir derby på Leia og vi håper å få kvalifisert Cali også, det er det lille løpetidsspøkelset og ta hensyn til, men vi ignorerer det inntil det skjer. Leia er en fantastisk hund med mange kvaliteter. Hun har en utrolig fart og fysikk. Hun har en reviering som det står respekt av og en viltfinner vi er stolt av. Jeg brukte henne i springeren i dag og hun har en kraft og arbeidsvilje som er imponerende. Cali er ikke kvalifisert og vi lever i spenning i forhold til hennes kvalifisering. Det er apell, apell og apell som må inn. Så får vi se om fart, søk og viltfinnerevne holder. Hun er lydig på nært hold, men det er dette med langt hold. Hun er en skjønn liten tispe, men hun er en stor skuespiller. Enten har vi to kvalifiserte hunder, eller så har vi en. Jeg er sikker på at vi får mye moro med Cali på sikt uansett. Det har vært det vi stort sett kaller en "dogsehelg". Vi har vært på fisketur og vi har vært på sykkeltur. Fisketuren endte i ufrivillig elvebad og en myggsverm som fikk meg på tanken om å flykte sørover. Men når myggen er borte er det meste glemt. I dag var det sykkeltur for å trene muskler og fart. Leia dro som sagt som en heltinne. Vi tenker å opprettholde kondisjonstrykket både på hund og eiere. Det er ikke formen som skal stoppe oss på Kongsvold. Det var litt vått her og der. Etter og ha våtet ut tre par sko, like mange sokker og i alle fall to bukser konkluderer jeg med at lykken er å være tørr.