Å være del av et miljø

Det er godt å være en del av noe. Jeg og Leia er et team. Vi inngår i en flokk. Flokken vår er med i den lokale fuglehundklubben. Jeg og Alfa er med i våre respektive rasehundklubber.

Å oppdra en hund kan være vanskelig nok. Å oppdra en hund til ro i oppflukt kan tidvis virke umulig. Dersom det er første gang du tar i en hund kan utfordringen virke enorm. Det finnes folk som har forsøkt, noen har lyktes, men mange har også mislyktes. Det er da det er godt å være del av et miljø, både for inputs og trøst. De som har drevet på en stund kan fortelle levende om sine feil. Noen har lært mye av dem. Det er også godt å se de som har lykkes - fordi det gir tro på at dette kan man få til.

Å være en del av et miljø er en gi og ta situasjon. Man gir av seg selv og får noe tilbake. Man får noe og gir tilbake.

Det kan være skummelt å være ny. Man har mange spørsmål, mye og lære, og det føles i alle fall som man har meget lite å bidra med. Alle har vært der, men det er ikke alltid like lett å se.

Jeg vil i alle fall anbefale alle ferske fuglehundeiere og ta kontakt med sin lokale fuglehundklubb, ja egentlig i forkant av anskaffelsen for å få nyttige vink og råd. Mange kommer kanskje i kontakt med klubben når hunden er unghund og kanskje har man allerede etablert mange uvaner.

Det var på grunn av miljøet at jeg fikk Leia. Jeg skjønte jo at fuglehundlivet var blitt en slags livsstil og at jeg måtte på tur enten jeg ville eller ikke, og da kan man like godt få egen hund. Så har det ikke blitt så sosialt som jeg tenkte det skulle bli til nå, men det er fordi jeg har sett at Leia akkurat nå har andre behov. Men bare vent...