Forrige uke fikk jeg flere timer på sofa enn det jeg vanligvis har så jeg fikk lest om en gammel jaktchampion født før krigen som het Viddas Kari. Kari var "ferdigdressert" og apportkyndig 6 måneder gammel. Hadde en flott sesong som unghund så ble det stang ut noen år og stang inn noen år senere så ble hun til slutt norsk jaktchampion. Historien var absolutt mer nyansert enn som så, men læringsmomentet var vel at om man har et godt emne så vil man ved tålmodighet og hard jobbing nå målene.
Da Kari skjønte at de brukte henne for at unghundene skulle få fugler begynte hun å markere tomstand og heller løpe dit fuglen var mens unghundene utredet tomstandene. Det får vel kalles intelligens.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar