En hindring i veien.

Dagen i dag ble ganske annerledes enn den var planlagt. På tapeten i dag sto snørekjøring og utvikling av skiferdigheter. Ja, jeg vet - det er ikke anbefalt å snørekjøre med hunder under 18 måneder. I min tid bar jeg Leia opp og ned trappen til hun var 6 måneder gammel. Skulle hun få noen som helst HD tror jeg ikke det er noen km med snørekjøring som gir henne HD. En ting kan man være helt sikker på, skulle hun få HD skal jeg snu hver eneste stein for å tenke ut hvorfor. Det er nok ingen i tvil om. Det blir verken snørekjøring eller ski i dag av helsemessige årsaker. En ting er å sitte på jobb å se ut og drømme seg på fjellet. Å være inne hjemme er enda mindre kult.

Leia og jeg har passivitetstrening. Jeg fryder meg over kontakten innom hus - akkurat som jeg stråler over kontakten hennes i fjellet. Det var nemlig kontakten jeg tenkte kom til å bli den store utfordringen i 2012. En hund som har den gode psyken Leia har er potensiell til å jakte for seg selv. Jeg ser at den store forskjellen fra nå og til i fjor vår er at jeg har lært meg betydningen av konsekvens. Har hun fått beskjed om å ligge på teppet så må hun ligger der. Selv vil hun helst ligge i kurven, og det får hun helt sikkert lov til etterhvert, men da skal hun få lov fordi jeg har bestemt det - og dermed vet hun at det ikke er hun som bestemmer, men jeg. Det blir en del kos, kanskje litt for mye, men vi prøver oss frem. Veien blir til mens man koser.