Leia har vært med alfa på jaktferie. Jeg har vært på jentetur i NYC. Usikkert hvem som hadde mest utbytte, begge har hatt det bra og vi er begge litt sårbente.
Leia har sett en del fugl. Tatt stand, støkket og vært i ro i oppflukt for det meste. Langlina har ligget hjemme. Hun har kanskje blitt en tanke tynnere.
Hun er meldt på Sennalandsprøven, men da jeg har vært mye borte og skal bort i jobbsammenheng neste uke blir det alfa som fører henne. Jeg har bestemt meg for å være stillferdig observatør, såkalt "dilter". Det var en vanskelig avgjørelse da det fristet å stille bretonen Embla i VK for å få erfaring derfra, men erkjennelsen er at jeg har masse å lære i UK og det er der jeg og Leia skal gå det neste året og året etter der skal vi gå i AK så jeg valgte altså dilting. Det er en bra gjennomkjøring og montitorering før vinterens prøver.
Det var litt sårt og komme hjem til en Leia som helt klart ikke syntes noe om at jeg ble borte en ukes tid. Det var en kald skulder. Det ble tvangskosing og kloklipping senere og i dag er vi best buddies som alltid.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar