Jeg har fått en liten kommentar fra sidelinjen om at jeg er litt vag på flokkoppdatering for tiden.
Det har seg slik at Leia og jeg har slått oss sammen med en annen liten flokk. Denne besto av Alfahannen og hans hund Embla. Embla er en 7-årig breton, kjent for sin fine øyekontakt og hørbar for sin piping på fjellet om hun må gå koblet. Stor jaktlyst på 4 små ben. Det siste tilskuddet er den importerte amerikaneren US Cali. Også denne en Breton - 2 måneder mindre enn Leia. Til nå et rimelig ubeskrevet og udressert blad. Vi har trent litt på innøving av sitt i dag. Hun lærer fort.
Leia og jeg har vært en liten morgentur. Vi hadde forhåpning om å finne et kull. Vi gikk fot et godt stykke for å komme rett i vinden. Så ble Leia koblet i langline til magebelte. Leia gjorde noen gode slag i vinden, men de ble selvfølgelig ikke store. Fuglen fant vi dessverre ikke. Men i dag ble det ingen ramp. Akkurat nå er målet først og fremst og ikke rampe. Leia finner fugl, men det er fint med kontroll i situasjonen.
Leia var ute og trente i går også med Alfa og hans Embla. Det ble ingen rene situasjoner, men hun ble tydelig giret når det var fugl i lufta. Dressuren virket bra i går, men dressuren virker så lenge det ikke er provokasjon som heter rype.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar