Leias mor Molly fikk i går 1. ak på jaktprøve. Det er høyste premie i kvalietetsklassen og hun er dermed kvalifisert for vinnerklassen innenfor jaktprøver som er den øverste klassen. En annen hund som har gått i denne klassen noen år er Alfas Embla. Embla mangler toppremien CACIT som man kan få ved å vinne en jaktprøve som går over minst to dager og som har tillatelse til å dele ut CACIT. I min forenklete versjon må hunden for å få CACIT reise rype og være i ro samt vise et godt søk og ikke bli slått i fugl. Dersom Embla hadde fått CACIT ville hun kvalifisert til tittelen Norsk Jaktchampion, forkortet NJCH. Derfor pakket vi bil og hunder og satte kurs mot Børselv hvor det ble arrangert en slik cacitprøve. Embla var med i under en time da hun ble borte for fører som ikke fant henne igjen. Sannsynligvis hadde hun funnet fugl for resten av prøvedeltakerene så fugler kommer opp der Embla ble antatt å befinne seg. Noen ganger er det stang ut. Er det stang ut er det som regel fordi det har vært fugl involvert, og det er som regel realt. Det ble med andre ord et kort opphold i Børselv.
I går kveld under trening festet Leia stand, reiste rype presist og satte seg på kommando. Vi hadde ikke med noen startrevolver så det ble ingen skudd. Likevel - LYKKE!
Cali blir flinkere og flinkere i sitten og hun er en stor apportstjerne allerede. En fin hund som det er en ære å jobbe med.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar