Ved en tilfeldighet fant jeg ut at partilistene til en av prøvene vi skal stille på i høst var klar. Plutselig slo det meg at jeg har vært altfor slapp med dressuren i det siste. Vil hunden sitte på støkk? Jeg gremmes over det dårlige forarbeidet. Jeg vet ikke helt hvor det slapp. Jo, er jeg ærlig mot meg selv så vet jeg hvor det glapp. Ferien tok dressuren. Den lille uken med ferie avbrøt treningen og jeg kom meg aldri i gang igjen. Litt usikkert om man skal lære av det. Så nå trente vi en økt i går kveld og en økt nå. Jeg er meget fornøyd med at apporten absolutt er mye bedre. Her gleder vi oss over så mangt.
Jeg har innsett at man ikke tar med seg en 6-7 måneder gammel baby på jaktprøve. I det lengste har jeg fundert på om det går. I tilfelle det går må det være som tilskuer.
Nå er det å pakke tingene vi skal ha med oss så legger vi ut på turne nummer 1. Deretter kommer vi hjem for en ukes tid. Så er det turne numer to. Det er ganske mye å tenke på. Nervene kom med de første partilistene, men som vi ville skrevet på facebook. Det gledes.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar