Det har vært innholdsrike uker. Vi har fått premier på alle hundene. Høyeste valør på Sam og Leia. Cali gikk for 1., men var en reis unna. Andre dag er jeg usikker på hva hun hadde fått om dommeren hadde sett fuglen som flere hørte. Hun hadde reis og hun hadde absolutt akseptabel ro.
Det jeg husker best er likevel da jeg full av melkespreng og med noe lavt blodsukker gikk meg fullstendig tom i myra etter en meget lang dag. Da var ikke jaktprøver gøy lenger og siden det har jeg ikke klart å få opp gløden til tross for utrolig positive opplevelser i marka.
Det er en gang slik at det er en tid for alt og jeg har innsett at spedbarnstiden kanskje ikke er den tiden da man prioriterer jaktprøver fremfor "alt" annet. Det er andre viktige ting som teller inn i det totale regnskapet. Jeg fikk ikke barnevakt og måtte trekke Leia fra første planlagte VK-start så får vi se hva det blir til i det store Sør-Norge senere i måneden.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar