Derby 2012

Vi hadde lenge planlagt å bruke Sept 2012 til å jakte med hundene og stille på derby. Vi håpte i det lengste og ha en engelsk setter og en breton klar til start. Leia var kvalifisert allerede for nesten ett år siden. Cali klarte det nesten, halte i land en 2 UK, men ikke nok for å få stille. Samme helg som Cali fikk 2. UK fikk også Leia en 2. UK og vi så at Leia var langt fra den Leia hun pleier å være. Riktignok fikk hun et sammenstøt med en annen hund og dette hemmet henne veldig, men hun var ikke helt den hunden vi var vant til. Det ble snudd på steiner, men vi kommer ikke fram til noen annen forklaring enn at dette er løpetidsrelatert. Formsvikten var påtakelig.

Det var da mindre enn 14 dager igjen til derby. Vi forsøkte mye. Vi jaktet, vi felte noe av det lille som var å felle, men formen ville seg ikke. Vi vurderte derfor å ikke dra, men vi hadde allerede booket inn lavlandsjakt og det ville vi delta på . Derfor pakket vi bilen og kjørte. Leia gikk ikke i nærheten av det hun pleier og ble sendt hjem etter første slipp. Man kan mene mye om det, kanskje var det strengt, men avgjørelsen var likevel grei. Det verste var ikke å gå ut av derby. Det verste var at Leia var så langt fra den jenta hun pleide. Formen er klart stigende. Vi fryktet løpetiden ville ødelegge derby, og det gjorde den på sett og vis. Det minner meg om at Jon sa en gang at dersom du skal avle bør du velge tispe, vil du bare ha en hund å stille bør du velge hannhund. Derby eller ikke Leia er i mine øyne verdens beste engelsk setter.