Vi har tatt ferie etter en høstsesong som ikke helt levde opp til forventningene våre, eller kanskje gikk det ikke så galt likevel?
Embla kom til finale i begge prøvene hun stilte opp i. I den siste ble det ganske stang ut da dommeren ikke så fuglen. Uansett, dommere skal dømme det de ser, og ingen av oss ser alt. Noen ganger går det i vårt favør og andre ganger ikke. Problemet i høst har stort sett vært at dommerene har sett alt, bortsett fra denne ene gangen;)
Hundelivet i familien Aurebekk går sin vante gang. Vi leker, forer og koser i helt tilfeldig rekkefølge. Jeg traff en dame jeg ikke hadde snakket med på flere år og hun gav seg rimelig ende over når hun hørte at jeg bodde med 4 hunder. 4 er mange, men det er ingen av dem jeg ville unnvært. Ikke en gang når det ikke går som det skal.
Vi har ikke de store merittene å se tilbake til i høst, men vi fikk jakprøvepremiert en hund til, og de aller fleste fuglehunder i Norge er ikke stilt på prøve, og mange av de som er stilt får ikke premie. Vi er fornøyd.
Uansett hvordan vi snur og vender på det har det fremfor alt vært en lærerik høst. Spesielt har jeg lært mye, men jeg har fremfor alt lært at jeg har mye igjen å lære. Jeg har aldri følt at jeg kan mindre enn jeg kan nå, og sannsynligvis har jeg aldri kunnet mer.
Vi hadde tenkt å ta en treningsuke på hytta i månedskiftet, men grunnet lite fugl og litt andre ting blir det ikke noe av. Det har vært mange utenomhundlige ting som har stjålet energi i høst - noen har vi vært skyld i selv, og andre ting har falt i hodet på oss. Nå skal vi hvile oss i form så skal vi se hva vi kan få til til vinteren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar