I dag har vært en merkelig dag. Jeg visste da jeg så datoen 2. oktober - det er noe jeg har glemt - og jeg enevendte hjernen min. Jo, Leia er 2 år i dag. I dag gikk hun fra å være unghund til å skulle være voksen. I dag er vi ikke lenger familien med tre unghunder, nå har vi bare to, eller en unghund og en valp.
Hva venter Leia fremover? Vi skal kose oss og håpe på nye rypeår med mye fugl. Kanskje blir det et kull, kanskje blir det fler. Det blir i alle fall flere jaktprøver.
Jeg skrev at det har vært en merkelig dag. I dag tok vi farvel med en hedersmann i klubben Jens Kristoffersen fra Alta som jeg skrev om i tidligere innlegg. Det ble en dag med både fortid og framtid i seg og vi minnes hvor skjørt livet er, og så er det Leia som står på terskelen til sitt voksenliv. Det er en tid for alt.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar