For morgendagen kjenner ingen

Derbyen gikk som forventet, men ikke helt som planlagt. Dette kommer jeg nok til å blogge en hel del om senere, men mens vi slikket våre labber og filosoferte på om om det var noe vi ville gjort annerledes ble vi brått dratt ut av derbytåka med det tragiske budskapet om at en våre foregangsmenn og leder av aktivitetskomiteen i Alta Jens Kristoffersen forlot oss så altfor tidlig, 43 år gammel.

Jens var et frisk pust og en ruvende skikkelse på mange måter. Han raget ikke bare i fysisk størrelse, men han hadde et engasjement som overgikk de fleste av oss, og han hadde et engasjement for alle. Når ingen andre dro lasset, tok Jens lasset selv. Jens pratet ikke bare om ting, han fikk ting til å skje rundt seg. Jeg har ofte sett til Alta og tenkt at vi i Hammerfest så gjerne skulle hatt en Jens her. Da Cali fikk sin første jaktpremie var Jens den første som sendte sms og gratulerte. Da vi var på treningshelg i Kautokeino i starten av August var dette Jens sitt initiativ.

Vi har mange gode minner og ta vare på, og tapet er selvfølgelig størst for familien han var så stolt over. Kanskje bør vi også minne oss selv på om at vi bidrar med en brøkdel av Jens sitt engasjement så vil klubben blomstre. Det er Nordahl Griegs ord som kommer til meg fra diktet "De beste" - "Det er de beste som dør". Hvil i fred Jens, du er savnet.