Veien til Kongsvold del VII av mange - vi reflekterer over galskapen

Jeg traff en venninne jeg ikke har sett på evigheter, sånn ca et halvt år. Det ble snakk om ferien og nok en gang forklarte jeg at ferie i år blir derby. Det virker helt absurd å legge hele ferien og livet opp etter en jaktprøve, men i år ble det sånn. Jeg merker at jeg selv også begynner å se på meg selv som crazy dog woman. Min venninne er godt kjent med galskapen og reagerte ikke nevneverdig, heldigvis har hun en svigerfamilie som tidvis kjører finnmarksløpet.

Jon og jeg hadde en avtale fra tilbake i tid før vi slo flokkene våre sammen, at han skulle kjøre uansett hvilken av unghundene som kvalifiserte seg. Den gang hadde vi vel begge mest tro på at han skulle gjøre det med Cali. Nå gjorde han det med Leia, så han må kjøre uansett.

Det er flere ting som skjer i høst. Vi har planlagt et bryllup. Det skulle bli en minimalistisk greie, og vi var skjønt enig om at det må bli etter derby, noe annet var helt utelukket. Etterhvert ble det litt større enn en minimalistisk greie, men jeg ser at det er en ting som stjeler fokus fra derby, og derby stjeler fokus fra bryllupet. Det er da jeg skjønner at jeg har levd i en boble hvor alt har dreid seg om hunder og jaktprøver. Det er ikke mange forunt. Det er en rar form for galskap, men det er en form vi valgte selv.