Vi var ute og trente i går. Jon forbarmet seg over lille Sam og tok han og Leia med. Jeg hadde Cali med.
Cali får bare denne ene sjansen til å få seg derby-billett og det er mye forlangt av en liten hund at det skal klaffe i løpet av to dager. Det gjorde det for Leia, men Leia visste at hun fikk rikelig med sjanser senere i tillegg til at hun gikk ca 200 min i løpet av to prøvedager for å sikre seg sin 1 UK.
Skjønt når jeg tenker tilbake på det så vet jeg ikke om oddsen var så mye bedre for Leia da enn den er for Cali nå. Leia var ett år og en uke gammel og hadde ikke vært borti veldig mye fugl. Cali har hatt betraktelig flere fuglekontakter, er adskillig eldre. Vi får se. Det blir en spennende helg.
Det er helt klart at det blir mye lengere å kjøre til Derby med en kvalifisert hund, enn to, i alle fall vil det føles sånn.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar