Jaktferie og annen ferie

Leia har vært med alfa på jaktferie. Jeg har vært på jentetur i NYC. Usikkert hvem som hadde mest utbytte, begge har hatt det bra og vi er begge litt sårbente.

Leia har sett en del fugl. Tatt stand, støkket og vært i ro i oppflukt for det meste. Langlina har ligget hjemme. Hun har kanskje blitt en tanke tynnere.

Hun er meldt på Sennalandsprøven, men da jeg har vært mye borte og skal bort i jobbsammenheng neste uke blir det alfa som fører henne. Jeg har bestemt meg for å være stillferdig observatør, såkalt "dilter". Det var en vanskelig avgjørelse da det fristet å stille bretonen Embla i VK for å få erfaring derfra, men erkjennelsen er at jeg har masse å lære i UK og det er der jeg og Leia skal gå det neste året og året etter der skal vi gå i AK så jeg valgte altså dilting. Det er en bra gjennomkjøring og montitorering før vinterens prøver.

Det var litt sårt og komme hjem til en Leia som helt klart ikke syntes noe om at jeg ble borte en ukes tid. Det var en kald skulder. Det ble tvangskosing og kloklipping senere og i dag er vi best buddies som alltid.

Dagen derpå - tid for refleksjoner

Når man har sovet champagnerusen av seg er det tid for ettertanke. Leia sov med åpent bur i natt, men lå på ro på plassen sin til hun fikk beskjed om å komme ut. Det hadde ingen trodd for noen måneder siden.

I dag var det prat med oppdretter som var fornøyd. Det er et must som fersk og ha en ivrig oppdretter.

Jeg er selv strålende fornøyd. Leia ligger noe etter den ambisiøse treningsplanen som jeg la opp til i vinter. Dette sammenfalt med at treningsdagboka med mål og planer ble borte i alt virvarret, kanskje var det ikke tilfeldig?

Samtidig var det ikke mulig å få felt fugl for henne så mye før. En uke, ja visst, men hva er en uke i denne sammenheng? Det jeg hadde planlagt var at hun skulle være i ro i oppflukt når man kunne begynne å trene etter båndtvangen. Tja, ha... Hun rampet i en del situasjoner hvor hun tok opp fugl og gikk etter uten å ta sikker stand, derfor ikke bedømt som tjuvreis og da var hun tilnærmet ustoppelig. Fersk som jeg er var jeg redd for at dette skulle bli en etablert vane, for det hunden blir vant til blir den også god på. Jeg hentet inn hjelp, fikk hjelp, og hunden har vært komplett i ro på felling.

Det store spørsmålet som har kvernet i hodet mitt er - fikk jeg dette til selv? Jeg har landet på at det ikke er det viktigste. Det viktigste er hvordan man får best mulig hund. Leia og jeg har lagt grunnlaget sammen. Vi har kost, vi har trent, jeg har bært henne opp og ned trapper, tørket tiss, avføring og oppkast. Det har vært lite blod, desto mer svette og enkelte tårer både i fortvilelse og glede. Leia er mye hund. Hun har en stor kapasitet. Jeg tenker i ettertid at jeg med hell kunne hatt noe enklere, men jeg vet at da hadde jeg ikke vært så stolt.

En ting står for meg som mer og mer sant. Et råd jeg fikk den dagen etter Leia var født. Man ¨må se an den hunden man faktisk har og tilpasse mål og trening etter denne, ikke hva som har fungert før eller for andre. Leia er ingen A4-hund. Det blir enten fantastisk eller ræva.

Den korte versjonen - Girlpower.

Leia starter ut i god kontakt med fører i fin fart. Bruker vinden bra, og gjør gode slag. Finnes i stand oger komplett i ro i oppflukt og skudd når fugl går. Senere støkk som hun respekterer. Deretter ny stand. Går villig på. Ny stand. Reiser. Komplett i ro. Fugl felles.

Dette betyr at Leia har tatt steget over i de voksnes rekker. Det er felt to fugl for henne merkedagen 18.09.11.

9. september var det merkelig myhe aktivitet. Bil som ble pakket og Leia skjønte at store ting skulle skje. 10. September - første dag av jakta kom og Leia ble liggende i bur. 11. September lå Leia fortsatt i bur. Planen var at hun skulle komme ut 12. September, men grunnet logistikk ble det ingen jakttur 12. september. 14. September ble det Leias tur. Noen stander, men vanskelig terreng gjør at det blir litt stang ut. Positivt er et nydelig tilpasset søk og hun er i ro når fuglen går. Store fremskritt.

16. September fortsatt ro, rype ggår 10 m foran henne.

Så er vi tilbake til triumfen som feires med champagne. Skål for Leia.

Ro i Oppflukt og en meget kort jaktprøve

Leias mor Molly fikk i går 1. ak på jaktprøve. Det er høyste premie i kvalietetsklassen og hun er dermed kvalifisert for vinnerklassen innenfor jaktprøver som er den øverste klassen. En annen hund som har gått i denne klassen noen år er Alfas Embla. Embla mangler toppremien CACIT som man kan få ved å vinne en jaktprøve som går over minst to dager og som har tillatelse til å dele ut CACIT. I min forenklete versjon må hunden for å få CACIT reise rype og være i ro samt vise et godt søk og ikke bli slått i fugl. Dersom Embla hadde fått CACIT ville hun kvalifisert til tittelen Norsk Jaktchampion, forkortet NJCH. Derfor pakket vi bil og hunder og satte kurs mot Børselv hvor det ble arrangert en slik cacitprøve. Embla var med i under en time da hun ble borte for fører som ikke fant henne igjen. Sannsynligvis hadde hun funnet fugl for resten av prøvedeltakerene så fugler kommer opp der Embla ble antatt å befinne seg. Noen ganger er det stang ut. Er det stang ut er det som regel fordi det har vært fugl involvert, og det er som regel realt. Det ble med andre ord et kort opphold i Børselv.

I går kveld under trening festet Leia stand, reiste rype presist og satte seg på kommando. Vi hadde ikke med noen startrevolver så det ble ingen skudd. Likevel - LYKKE!

Cali blir flinkere og flinkere i sitten og hun er en stor apportstjerne allerede. En fin hund som det er en ære å jobbe med.

Den stressede fuglehund

Jeg forsøkte litt fordekt i går å selge inn pass av en fuglehund til et vennepar. Samtalen dreide seg fra før av om hunder. Da det ble snakk om fuglehunder ble de begge enige i at fuglehunder var veldig stressede fuglehunder. Da jeg sto opp i dag lå min hund i bur og så opp da jeg gikk forbi, men rørte seg ikke. Lille Embla så opp, men rørte seg heller ikke. Cali satte seg opp i stilling, men det kom ikke så mye lyd. Man velger vel selv sitt hundehold.

Men ja, det hender Leia hopper på andre mennesker. Jeg bruker å kalle det og pote dem, men det er helt uakseptabelt. Jeg velger å tro at det er mennesker som har invitert til det selv, men jeg har ikke statistikk nok til å si noe om det.

Joda, min hund kan "stresse" eller gire seg opp. Jeg er veldig glad i den ene Norrønabuksa mi slik at det gikk ikke lang tid før jeg skjønte at jeg burde ha byttet på flere bukser for Leia skjønte at når den kom på så betydde det tur, og ikke bare tur, det betydde kul tur feks ski og løpe fritt og da gikk halen og i blant brukte hun stemmen til å si - ikke glem meg - ikke la meg ligge igjen. Hun fremviser den samme iveren når jeg stopper bilen med samme nevnte bukse. Jeg tilskriver det parameteren jaktlyst. Noterer det på blokken som svakt irriterende oppførsel, problemet er at jeg gleder meg minst like mye til disse turene og min glede smitter nok over til godjenta mi.

Poenget er - du skaper din hund. Jeg tenker at Leia på mange måter er lik meg - og det er på godt og vondt. Ønsker man en stresset hund så kan man nok i stor grad få det. Ønsker man en rolig hund kanb man nok i stor grad få det. En annen ting er at hunder er flink til å tilpasse seg situasjon og person. Den kan ha en helt annen fremtoning avhengig av hvem den er sammen med. Nå skal vi snart gå å trene litt

Flokken vår og langlinen

Jeg har fått en liten kommentar fra sidelinjen om at jeg er litt vag på flokkoppdatering for tiden.

Det har seg slik at Leia og jeg har slått oss sammen med en annen liten flokk. Denne besto av Alfahannen og hans hund Embla. Embla er en 7-årig breton, kjent for sin fine øyekontakt og hørbar for sin piping på fjellet om hun må gå koblet. Stor jaktlyst på 4 små ben. Det siste tilskuddet er den importerte amerikaneren US Cali. Også denne en Breton - 2 måneder mindre enn Leia. Til nå et rimelig ubeskrevet og udressert blad. Vi har trent litt på innøving av sitt i dag. Hun lærer fort.

Leia og jeg har vært en liten morgentur. Vi hadde forhåpning om å finne et kull. Vi gikk fot et godt stykke for å komme rett i vinden. Så ble Leia koblet i langline til magebelte. Leia gjorde noen gode slag i vinden, men de ble selvfølgelig ikke store. Fuglen fant vi dessverre ikke. Men i dag ble det ingen ramp. Akkurat nå er målet først og fremst og ikke rampe. Leia finner fugl, men det er fint med kontroll i situasjonen.

Leia var ute og trente i går også med Alfa og hans Embla. Det ble ingen rene situasjoner, men hun ble tydelig giret når det var fugl i lufta. Dressuren virket bra i går, men dressuren virker så lenge det ikke er provokasjon som heter rype.