Denne helgen har vært litt amputert da jeg plutselig satt igjen med en helgevakt. Dette ødela alle hytteplaner, men været var på min side på en måte - slik at det var helt greit å være i byen. Skiftende vær kan man godt kalle det. I alle fall fikk Leia oppleve hvordan det var når noen sto opp midt på natten og ignorerte henne, kom tilbake, ignorerte henne og sånn gikk natt til søndag.
Jeg og Leia har begynt å systematiseere sitt treningen, det trenes lett på innkalling og valpefilmen til Anders Landin (anbefales) går i reprise på dvden og tidvis også slow motion. Hun er fra naturens side veldig flink til å sette seg ned. Det virker som hun tenker på noe. Jeg mistenker det er hvordan man kan få mest mulig mat, noe som hun er veldig opptatt av.
Steffi er fortsatt opptatt av sparken sin som hun fant på vinterbutikken.no Et fint supplement til grunntreningen og en fin trening for tobeinte også.
Slik går dagene på Prærien hvor vi nesten er innesnødd.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar