Matfar har dratt avgårde med et av flyene som jevnlig suser over hustaket. Det er bare jentene igjen på prærien. Heldigvis har Steffi fått seg en god runde mosjon før matfar tok av gårde. Leia og jeg kjørte til byen etter og ha avlevert matfar på flyplassen. Det ble en runde rundt i byen med mye logring. Det var søndag formiddag, lite folk, men desto mer tomflasker å snuse på. Vi traff også noen å hilse på. Spennende.
Ellers har vi vært flere turer ned i myren nedenfor huset. Leia syntes lyden av rennende vann var litt spennende skummel så det tok en stund før hun ville over, men når hun kom over var det til masse ros. Det smakte godt.
Leia ligger nå og sover så søtt i kurven. Steffi ligger i sofaen og jeg skal kose meg med boka til Nina Skramstad "på tur med hund" kanskje jeg finner litt mer girlpower der. To be continued
For de som har fundert over fortellerstemmen har jeg forsøk å holde den allvitende, men jeg ser det blir for komplisert. Så jeg matmor har tatt på meg fortellerstemmen heretter.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Dag-Ove har en harem. For en heldig mann!
SvarSlett