I dag har nok Steffi hatt det største gjennombruddet - det dresseres ivrig i apport. Hun sitter og holder bukken i munnen mens Leia snuser ivrig rundt henne - om ikke det er provokasjon så vet ikke jeg. Det er nok snart på tide å ta treningen ut.
Ellers trener jeg og Leia på rypevinge og på sitt. Det er ikke noe galt med reisen akkurat. Dette kan bli gøy.
Nå ser jeg at jeg er blitt en fuglehundnerd. For de som ikke vet det. Når hunden finner ryper skal den bli stående - vi kaller det da stand. Når fører kommer til skal fører få hunden til å reise - fuglene skal da ta til vingene og hunden skal da være i ro slik at fører kan skyte - derav alle uttrykkene... Stand - reis og ro i oppflukt og skudd:)
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar