De fleste som jobber med hund vil på et eller annet tidspunkt føle at tiden ikke helt strekker til. Noen ganger er følelsen av tidsklemma reel, noen ganger er det mer et resultat av hva vi emosjonelt har lyst til. Generelt er det lystbetont å jobbe med hund.
Jeg møtte sjokk og vantro fra en av de jeg jobber sammen med da jeg kom med uttalelsen "til høsten da har jeg virkelig lyst til å satse på hund" og responsen var hvordan det var mulig å satse mer på hund enn jeg allerede gjør. Jeg forklarte at dersom man ikke var på jobb så hadde man mer tid til å trene, jakte, og stille på prøver. Det føltes ikke helt som jeg møtte stor forståelse og min kjære kollega var nok minst like bekymret for vesle Mathea.
Man kan jo spørre hva det er som driver en? Selvfølgelig hadde det vært gøy å få fram en jaktchampion. Selvfølgelig gir det stor tilfredsstillelse å se hunden beherske fuglen så mesterlig som vi ofte har fått se i høst, akkurat det er veldig inspirerende.
Jeg snakket for en tid tilbake med en erfaren fuglehundmann og vi snakket litt om hva som er motivasjonen. Resultatene kan variere, men som han sa "jeg driver med det fordi det er gøy". I møte med hunden er det ikke bare du selv du utfordrer, men du får også muligheten til å ta del i hundens betydelige utvikling. Det er i de fleste tilfeller virkelig inspirerende. Så jo, jeg tror jeg skal gå for magefølelsen å satse på hund til høsten. Jeg sa jo til storebroren min for to år siden "dette (2012) blir sikkert det siste året vi satser på dette nivået". Jeg skal slutte å si det nå.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar