Jeg så opprinnelig OL-stafetten for menn, men det ble en lidelse sett med norske øyne. Man kan likevel ikke la være å la seg imponere over hvordan enkelte andre utøvere klarer å mobilisere og heve seg. Det er mange unnskyldninger å komme med.
I en ideel fuglehundverden skulle vi stilt på prøve i helgen, eller i alle fall skulle vi vært ute og trent. Det ble ikke noe av noe. En halvsyk Mathea, en vakt som måtte dekkes i siste liten, en gravid Cali, en del vær, unnskyldningene er mange. Jeg har tenkt en del på dette med spedbarn ingen hindring, og Mathea var virkelig ingen hindring for satsing i høst. Jeg ser at det kan bli en større utfordring fremover, men at vintersatsingen vår nok parkeres i år skyldes først og fremst valpingen. Slike ting passer aldri.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar