Det har blitt lite trening i Januar. Vi har vært på vei ut flere ganger, men kulda har satt en stopper for det. Overskriften på intervjuet med Jon etter at Sam vant Unghund Grand Prix var "spedbarn ingen hindring", men det har blitt tatt bekvemmelighetshensyn til Mathea og vi har derfor ikke fått vært mye ute hittil i år. Det betyr ikke at man ikke har hatt lyst.
Det har stort sett vært kaldt i helgene og med hunder med avlsambisjoner er det mer komfortabelt å ha dem inne en dag for mye, enn og angre på at man risikerte patter og baller for en tur på fjellet.
Det betyr ikke at man ikke har tenkt fuglehund, jobbet med fuglehund og snakket om fuglehund. Jon minnet meg i går på at Mathea var en baby og ikke en hund da vi lekte med et matpapir og et garnnøste, ganske likt slik jeg har lekt med valpene og rypevinge. Mathea mangler standinstinkt, fart og jaktlyst har hun nok av, triumfen når hun får tak i matpapiret er veldig likt hundenes.
Vi har blitt spurt ofte hvordan det går med Mathea og hundene. Det går fint. Vi har likevel gjort en noe overraskende observasjon. Hundene og i særdeleshet Cali er nok mer interessert i Mathea enn hun er i dem. Aller sier jo at de vil ha hunder som er som møbler inne. Mathea er nok overbevist om at hunden er møbler.
Da jeg begynte å blogge om fuglehundlivet var det fordi jeg ville fortelle den usminkete sannhet om livet med fuglehund. Når jeg var helt fersk og googlet var det bare historier om prektige og flinke hunder, ingen hadde de utfordringene jeg hadde. Fuglehund kan være en utfordring, i alle fall har det vært det for meg. Etter 8 år som hundeeier er jeg fortsatt fersk - småbarnslivet har også klusset til en tidligere ambisiøs satsing
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar