Med avlsrådets velsignelse.

Det er en ny dvaletid. Vi tenker oss litt om, legger nye planer, har en rolig tid med hundene. Litt vedlikeholdstrening, ute og leter etter fugl. Litt justering i fuglearbeid. Den store planen før prøvene tar løs er å parre Cali med Bekkauren's Mailo og avlsrådet i bretonklubben har gitt sin velsignelse.

Jeg har bare vært ute med Cali etter at det ble vinter og hun har funnet sine fugler. En gang fikk hun sterk provokasjon fra en engelsk setter og det ble til at hun startet da engelsk setteren startet, men satt momentant på kommando. Dagen etter reiste hun flott og satte seg på kommando. En annen dag ble hun stående da flokken gikk da fører kom til og det er langt unna den hunden jeg var i tvil om noen gang ville ha akseptabel dressur for AK. Cali er den første hunden jeg har ført i AK, og hun har ikke blitt avsluttet en eneste gang for at hun rampet seg ut, noe som virket som en sikker vei ut mens hun gikk i UK. Jeg kan ikke helt sette fingeren på hvorfor hun har blitt lydigere. Jeg tror det har å gjøre med erfaring, jeg har ingen annen forklaring.

Det er alltid et sjansespill med en hund, og kanskje spesielt med importene. Det er ikke tilfeldig at Cali ble Cali. Man ønsket denne kombinasjonen fordi man tenkte det ville gode viltfinnere. Vi var veldig spent på hoftene som viste seg å være en suksesshistorie. Cali har vist seg som eminent jeger. Hun finner sin fugl og hun reiser for å drepe. Det som jeg ser som den største forskjellen på henne og andre fuglehunder jeg har hatt befatning med er at Cali står veldig nært på fuglen.

Så nå skal det bli nye boller eller baller for Cali. Det eneste som er sikkert er at jeg på et eller annet tidspunkt skal ha valp etter Cali. She is one of a kind.