Å være utenfor

Det var jaktprøvedebut i Finnmark denne vinteren. Først ut var Børselvprøven, hvor Leia og jeg tok premie i fjor og hadde en fabelaktig 2. dag ute i fjellet uten fugl, men hvor Leia gikk opp mot det potensialet som skulle gjøre at jeg følte at vi hadde en verdig vinner av Arctic cup 2012. Det høres ut som det er litt sånn i år også - lite fugl, ryktene skal dertil ha det til at det er nok rein noe som igjen innskrenker de terrengene hvor man kan og bør arrangere prøve.

Dette som de siste årene har vært en så stor del av planlegging av vinter og høst er nå litt utenfor radaren. Jo, spurte du meg i november så hadde jeg sagt at selvfølgelig stiller vi i Børselv med minst to hunder - og sannsynligvis bare to, men vi stilte med ingen. Det var andre ting som ble prioritert og ikke minst har vi ikke fått trent hundene nok til at vi er komfortable med å stille.

Så i dag tok jeg ikke skiene fatt på Børselvfjellet, men dørstokkmila ut i nærområdet med barnevogn og Cali i bånd. Det ble til at jeg bandt Cali fast i en container for å gå inn på butikken. Jeg hørte at Cali var lei seg da jeg gikk, men når jeg kom ut var Cali søkk vekk. Pulsen steg til uante høyder. Ikke minst - hva ville Jon si. Hvordan idiot ville ta meg seg Cali? Og hva ville de gjøre med henne? Men når jeg kom bort til "åstedet" hadde Cali krøllet seg pent sammen og lå og småfrøs litt i snøen. Gjett om man plutselig var superfornøyd med Cali. Det er jo dette man vil ha - en hund som kan slappe av selv om den blir satt igjen. Jeg hadde kjøpt et ben til Cali og dette bar lystapportøren hele veien hjem til tross for at hun møtte flere hunder også en løs. Hun har mange gode kvaliteter.

Jeg leste også en blogg til ettertanke om de som lå sist i Finnmarksløpet - det å delta gjelder i høyeste grad.

Ei som har deltatt er søsteren til Sam. 1 UK sist helg og vi gratulerer. Det minner meg om en prestasjon lik en engelsk setter jeg kjenner. Jeg er sikker på at det er en hund vi vil høre mer om. Vi følger med, selv om vi er litt utenfor for tiden.