fredag 8. mars 2013

8. mars - den store tispedagen

Det er kvinnedagen og i hjemme hos oss er eggstokkene i stort flertall, uten at vi tar helt av av den grunn. Jeg leste i går en artikkel om noen hundekjørere, hvor han kjørte så lenge barna er små. Det er vel noen kvinner som har sagt det om fuglehundsporten også - det var han som stilte så lenge barna er små.

Jeg har innsett at denne jaktprøvevinteren ikke blir den helt store. Vi har fått noen turer. Det har vært fugl i lufta. Vi kunne helt klart ha dratt premier og vi har dressert og vi har trent kondisjon, men tiden, tja, det er mye som skal prioriteres. Jeg har allerede begynt å planlegge høsten. Hvordan få mest mulig tid til hobbyen vår? Kanskje må permisjon og ferie omrokkeres noe. Så har jeg begynt å tenke fram mot vinteren 2014. Det er ikke så nøye hvem av oss som stiller. Det som er viktig er at hundene har en god utvikling og vi med dem.

Det tok 13 dager fra fødsel og til jeg var i hundetreningen igjen. Da hadde vi en fantastisk økt jeg og Cali - dagen etterpå var ikke økten like fantastisk - kanskje gikk jeg altfor fort frem og la inn for mye provokasjon. Svaret er helt klart ja - har man tenkt at man gikk for fram, så gjorde man faktisk det.  Det blir spennende å se om Cali holder roen til å konkurranse i voksenklasse.

Vi får stadig spørsmål om ikke fire hunder er for mye. Jo, det er det. Jeg anbefaler det ikke til noen. Men å kvitte seg med noen sitter meget langt inne. Det er bedre å tenke seg hardt om før man skaffer seg hund, for det å kvitte seg med en er vanskeligere enn å skaffe seg en.

Dette innlegget var egentlig ment som et innlegg til kvinnedebatten, men jeg ser at kvinndebatten forsvant noe. Uansett var det en spesiell kvinnelig fører jeg hadde i tankene når jeg satte meg ved tastaturet i dag. Jeg hadde gleden av å gå med en irsk setter og hennes rutinerte fører og ingen har lært meg mer under en prøve enn henne. Det var en ro i føringen og kjærlighet til sporten som var helt unik. Det er ingen reel konkurranse i kvalitet og slik tar man kanskje bedre vare på hverandre, men jeg husker jeg gikk ned fra fjellet den dagen og tenkte at slik vil jeg bli. Lykke til alle som får delta på jaktprøver i vinter og forsøk å være gode forbilder for hverandre. Det er sånn sporten går videre.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar